Betydning
grunnlov
Substantiv
Dialekt
Standard østnorsk
Etymologi
Ordet 'grunnlov' er sammensatt av 'grunn', som refererer til basis eller fundament, og 'lov', som betegner en juridisk regel eller forskrift.
Bruksnoter
Bruken av ordet 'grunnlov' kan variere noe avhengig av konteksten, men det refererer alltid til den høyeste loven i et land. I Norge er Grunnloven fra 1814 en av de eldste i verden.
Grunnlov er en lov som danner det juridiske fundamentet for et lands politiske system, og fastsetter de grunnleggende prinsippene for statens organisering, rettigheter for innbyggerne og forholdet mellom statsmaktene.
- «Norge fikk sin grunnlov i 1814, som ble vedtatt på Eidsvoll.»
- «Grunnloven beskytter individets rettigheter og friheter i møte med statens makt.»
Synonymer