Betydning
grunnlegge
Ordet brukes hovedsakelig i formell skriftlig og muntlig norsk. Det forbindes ofte med offentlige, juridiske eller historiske kontekster der etablering er et sentralt tema. Det kan i enkelte sammenhenger oppfattes som mer høytidelig enn synonymer som 'starte' eller 'etablere'.
Å grunnlegge betyr å starte eller etablere noe, særlig en organisasjon, institusjon eller by. Ordet brukes ofte i formelle sammenhenger når man snakker om å sette et varig fundament eller grunnlag for noe som skal eksistere over tid. Grunnleggelse innebærer ofte en systematisk og planlagt handling, og ordet har en betydning som går utover bare å starte, ved at det signalisere en intensjon om varighet og stabilitet. Det anvendes i en rekke fagdomener, som historie, jus og forretningsliv, der man omtaler etableringen av selskaper, institusjoner eller samfunn.
- «Universitetet ble grunnlagt i 1811 og har siden utviklet seg til en ledende forskningsinstitusjon.»