Betydning
grottegutt
Ingen kjente dialektformer eller geografiske variasjoner.
Ordet 'grottegutt' er en sammensetning av 'grotte', som kommer fra fransk 'grotte', avledet fra italiensk 'grotta', og 'gutt', et gammelt skandinavisk ord som har vært i bruk i norsk språk i mange århundrer.
Ordet brukes først og fremst i uformelle sammenhenger, særlig blant barn eller i familieorientert tale. Det finnes ingen registrerte dialektvarianter, og bruken er mest vanlig i dagligtale.
Ordet beskriver en ung gutt som viser stor interesse for å utforske huler eller mørke, lukkede rom, ofte med et eventyrlystent og nysgjerrig sinn. Det kan også brukes metaforisk om personer som søker tilflukt i rolige, isolerte steder for å være i fred eller følge sine interesser. Begrepet benyttes gjerne i en vennlig og litt spøkefull tone. Bruken er vanlig i familie- og barnesammenhenger, der entusiasme for oppdagelse og lek står sentralt.
- «Han oppførte seg som en ekte grottegutt da han krøp inn i den mørke hulen for å lete etter flaggermus.»