Betydning
fylla
I noen dialekter kan det uttales med variasjoner som 'fylla' eller 'fylla', men betydningen forblir den samme.
Ordet stammer fra det norrøne 'fullr', som betyr 'full'. Det har utviklet seg i norsk språk til å betegne tilstanden av å være beruset.
Begrepet er typisk for uformell norsk tale og kan oppfattes som negativt ladet eller nedsettende. Det er vanlig brukt i både muntlig språk og uformelle skriftlige tekster som historier eller anmeldelser. Dialektvariasjoner finnes, men har liten betydning for forståelsen.
Begrepet brukes for å beskrive tilstanden av å være beruset, ofte som følge av inntak av alkohol. Det refererer både til den fysiske og mentale påvirkningen som alkohol har, samt til situasjoner hvor flere personer er i alkoholpåvirket sinnstilstand. Ordet er vanlig i dagligtale og har en uformell, slangpreget stil. Det kan også bære en negativ klang, da det ofte forbindes med overdreven eller ukontrollert drikking. Fylla brukes primært i sosial sammenheng, særlig i beskrivelser av fester eller sosiale hendelser.
- «Etter en lang helg på fylla følte han seg utmattet og dårlig.»