Betydning
fullmektig
SubstantivFormell
Dialekt
Standard norsk (bokmål og nynorsk)
Etymologi
Ordet 'fullmektig' kommer fra det gammelsvenske 'fullmäktig', hvor 'full' betyr 'full' eller 'fullstendig', og 'mektig' betyr 'mektig' eller 'i stand til'.
Bruksnoter
Bruken av 'fullmektig' er vanlig i juridisk sammenheng, men kan også brukes i mer generelle situasjoner der en person handler på vegne av en annen.
En fullmektig er en person som er gitt myndighet til å handle på vegne av en annen, ofte i juridiske eller administrative sammenhenger.
- «Hun fungerte som fullmektig for sin far i sakene rundt eiendomsoverdragelsen.»
- «Som fullmektig i selskapet hadde han rett til å signere kontrakter på vegne av styret.»
Synonymer