Betydning
forville
Ordet kommer fra det gamle norske verbet 'ville', med prefikset 'for-' som forsterker betydningen. 'Forville' har dermed opprinnelse i uttrykket for å miste retning eller sikkerhet.
Ordet brukes helst i uformell tale og kan ha både konkret og overført betydning. Det er vanlig i norsk bokmål, men ikke spesielt dialektbundet. Forville brukes gjerne om midlertidig eller utilsiktet avvik fra retning eller plan.
Å forville betyr å gå seg vill eller å bli desorientert, både fysisk og i overført betydning. Ordet brukes ofte når noen mister retningen i en ukjent eller forvirrende situasjon. I overført betydning kan det også innebære å avvike fra en plan, mål eller norm. Forville brukes mest i muntlig og uformell sammenheng, og har en noe mildere eller metaforisk tone sammenlignet med mer presise termer som «miste» eller «gå tapt». Ordet passer godt når det beskriver en situasjon der en person eller en gruppe utilsiktet beveger seg bort fra det som er kjent eller ønsket.
- «Vi forvillet oss i skogen og måtte bruke flere timer på å finne veien tilbake.»