Betydning
forstue
Fra gammelnorsk 'forstofa', sammensatt av 'for-' (før) og 'stofa' (stue)
Ordet brukes ofte i dagligtale og har en uformell preg, men er likevel vanlig i skrift. Det viser til en konkret del av boligens arkitektur som ikke nødvendigvis er stor, men praktisk. Betegnelsen brukes først og fremst i Norge og i norsk bokmål.
En forstue er et mindre rom eller område som ligger nær inngangen til en bygning, ofte brukt som en overgang mellom utendørs og innendørs områder. Den fungerer vanligvis som et sted hvor man kan henge av seg yttertøy som jakker og sko før man går videre inn i hoveddelen av boligen. Forstuen er vanlig i boliger, men kan også finnes i offentlige bygg. Rommet kan være overbygget eller innendørs, og gir en praktisk buffer mot kulde og smuss fra utsiden. I mange hjem brukes forstuen til oppbevaring av yttertøy og til å holde stuen ren og ryddig.
- «Vi henger jakkene i forstuen før vi går inn i stua.»