Betydning
formue
SubstantivFormell
Etymologi
Fra gammelfransk 'form', som betyr 'figur' eller 'form', med betydning overført til verdier eller eiendeler som en person eier.
Bruksnoter
Ordet brukes vanligvis i formelle sammenhenger knyttet til økonomi, rettssystem og finans. Det er et standardord i norsk bokmål og har ingen spesielle dialektvarianter.
Begrepet henviser til en persons eller en families samlede økonomiske verdier, inkludert penger, eiendom og andre eiendeler. Det brukes ofte i sammenhenger som arv, skatt, økonomisk planlegging og personlig rikdom. Formue kan deles inn i nettoformue, som tar hensyn til gjeld, og bruttoformue, som ikke gjør det. Begrepet har en bred anvendelse innen økonomi, jus og dagligtale.
- «Hun arvet en stor formue etter sine foreldre.»