Betydning
forbrytersk
Avledet av substantivet 'forbryter', som igjen kommer fra middelnedertysk 'forbreker'.
Ordet brukes både konkret om personer og abstrakt om handlinger eller egenskaper. Det har en formell og alvorlig tone, og forekommer hyppigst i juridiske eller litterære tekster.
Adjektivet beskriver noe som har karakter av kriminalitet eller ulovlighet. Det brukes gjerne om handlinger, egenskaper eller atferd som bryter med loven, eller som har en skurkaktig eller kriminell hensikt. Begrepet har en klar negativ konnotasjon og forbindes ofte med alvorlige lovbrudd. I formell sammenheng kan det også benyttes om situasjoner eller karaktertrekk som ansees som moralsk forkastelige eller skadelige for samfunnet.
- «Hans forbryterske handlinger førte til fengselsstraff.»