Betydning
forbryter
SubstantivFormell
Etymologi
Ordet kommer fra norrønt 'forbrytari', dannet av 'for-' (mot) og 'brytari' (bryter, lovbryter).
Bruksnoter
Begrepet brukes mest i formelle sammenhenger og om personer som er dømt eller mistenkt for kriminelle handlinger. Det har en tyngre konnotasjon enn ord som 'lovbryter', og brukes sjeldnere i dagligtale.
En forbryter er en person som har begått en eller flere kriminelle handlinger og ofte er dømt for disse. Begrepet brukes vanligvis innenfor juridiske og rettslige sammenhenger for å beskrive en person som bryter loven på en alvorlig måte. En forbryter kan ha begått alt fra mindre tyverier til alvorlige lovbrudd som vold eller drap. Ordet har en formell tone og brukes ofte i nyheter, rettssaker og annen offisiell kommunikasjon.
- «Politiet arresterte forbryteren etter en grundig etterforskning.»