Betydning
forbrytelser
Substantiv
Dialekt
Standard østnorsk, men brukt i hele landet.
Etymologi
Ordet 'forbrytelse' stammer fra det gammelsvenske 'forbrytelse', som igjen har røtter i det norrøne 'forbryta', som betyr å bryte eller å overtrede.
Bruksnoter
Ordet brukes ofte i juridiske sammenhenger og i media, og kan referere til alt fra mindre lovbrudd til alvorlige kriminelle handlinger.
Forbrytelser refererer til handlinger som bryter med loven og som er straffbare. Disse kan inkludere ulike typer ulovlige handlinger, fra mindre forseelser til alvorlige kriminalitet.
- «Politiet etterforsker flere forbrytelser som har skjedd i nabolaget.»
- «Han ble dømt for flere forbrytelser, inkludert tyveri og svindel.»
Synonymer