Betydning
forankre
Fra gammelnorsk 'fóranka', sammensatt av 'fyrir' (foran) og 'anka' (feste).
Ordet brukes i både bokmål og nynorsk, oftest i formell eller nøytral sammenheng, men fungerer også i uformelt språk. Det har en litt teknisk klang når det relateres til fysiske objekter, men er vanlig i overførte betydninger uten at det oppfattes som formelt.
Å forankre innebærer å etablere eller sikre en stabil og solid forbindelse til et fysisk objekt eller en idé. Begrepet brukes ofte i maritime sammenhenger, hvor en båt fastgjøres til bunnen for å hindre bevegelse. Overført brukes det også innenfor psykologi, organisasjonsliv og hverdagslig språk for å beskrive det å skape et fast grunnlag eller en trygg tilknytning til noe abstrakt, som en idé, en holdning eller en plan. Forankring handler dermed både om fysisk sikring og om å oppnå varig stabilitet i mer overførte betydninger.
- «Det er viktig å forankre båten godt før du går i land.»