Betydning
fnis
SubstantivUformell
Dialekt
Brukt i hele Norge, men kan ha variasjoner i uttale og bruk i ulike dialekter.
Etymologi
Ordet 'fnis' er avledet fra det norske verbet 'fnise', som beskriver handlingen av å le stille eller forsiktig. Opprinnelsen kan spores tilbake til gammelsvensk og gammeldansk.
Bruksnoter
Fnis brukes ofte i uformelle sammenhenger og kan uttrykke en lettelse eller en lekenhet i situasjoner som ellers kunne vært pinlige.
Fnis er et uttrykk for en stille, ofte sjenert latter, vanligvis brukt i sammenhenger hvor man finner noe morsomt, men kanskje ikke ønsker å le høyt.
- «Da hun så den morsomme videoen, kunne hun ikke annet enn å fnise.»
- «Han fniste lavt da vennen fortalte en pinlig historie om seg selv.»