Betydning
fløyte
Fra gammelnorsk 'flauta' og videre fra latin 'flatus' som betyr 'blåst'.
Ordet kan også referere til en liten rørformet gjenstand brukt til å blåse luft inn i en beholder, som for eksempel en sportsfløyte eller signalfløyte. Brukes bredt i uformell og formell kontekst, og er standard norsk uten spesifikke dialektvarianter.
Fløyte er et blåseinstrument som vanligvis lages av metall eller tre. Det spilles ved å blåse luft gjennom en åpning, noe som skaper en klar, ren og melodisk lyd. Instrumentet brukes i mange musikalske sjangre, fra klassisk til folkemusikk. Ulike typer fløyter finnes, for eksempel tverrfløyte og blokkfløyte, som har litt ulike konstruksjoner og klang. Fløyten har også en symbolsk rolle i musikk og kultur, ofte assosiert med lette og luftige toner.
- «Han spilte en vakker melodi på fløyten sin.»