Betydning
flyktning
Fra gammelnorsk 'flýja' (å flykte) og 'mann' (person).
Begrepet brukes primært i formelle og juridiske sammenhenger for å beskrive personer som har krav på internasjonal beskyttelse. "Flyktning" skiller seg fra "asylsøker" ved at en flyktning har fått sin status bekreftet, mens en asylsøker fortsatt er i prosess.
En flyktning er en person som har blitt tvunget til å forlate sitt hjemland på grunn av krig, forfølgelse, vold eller andre alvorlige trusler mot livet eller friheten. Disse personene søker beskyttelse i et annet land for å unngå fare eller undertrykkelse. Begrepet har en tydelig juridisk betydning i internasjonal rett, særlig gjennom FNs flyktningkonvensjon, som definerer rettigheter og beskyttelse for flyktninger. Bruken av ordet er vanlig i politiske, sosiale og humanitære sammenhenger, og det brukes oftest i en formell register.
- «Hun var en flyktning fra Syria og søkte om asyl i Norge.»