Betydning
fis
Muligens avledet fra gammelnorsk 'fisa' som betyr 'sprekke'.
Ordet brukes primært i uformelle situasjoner og regnes som uhøflig eller vulgært i formelle sammenhenger. Det finnes regionale variasjoner i uttale og preferanser for synonymer, men betegnelsen er allment forstått i norsk dagligtale.
Ordet beskriver lyden som oppstår når luft slippes ut fra endetarmen, ofte ledsaget av en karakteristisk lukt. Det brukes både i hverdagslige sammenhenger og i uformelle samtaler for å omtale denne naturlige kroppsfunksjonen på en folkelig måte. Betegnelsen har en humoristisk eller lettsindig tone, og kan oppfattes som uformell eller uhøflig avhengig av konteksten. Selv om ordet hovedsakelig refererer til lyden, kan det også omfatte selve handlingen eller resultatet av at luft slipper ut.
- «Han lo så mye at han nesten fikk en fis.»