Betydning
fiende
Substantiv
Dialekt
Brukes i hele det norske språkområdet.
Etymologi
Ordet 'fiende' stammer fra det norrøne 'fiandi', som betyr 'den som er fiendtlig'.
Bruksnoter
Ordet brukes ofte i både bokstavelig og overført betydning, og kan referere til alt fra politiske motstandere til personlige konflikter.
En fiende er en person eller en gruppe som er i konflikt med eller motsetter seg en annen person eller gruppe. Ordet kan også referere til en motstander i krig eller en rival.
- «I krigen måtte soldatene alltid være på vakt mot fiendene.»
- «Hun hadde alltid ansett ham som sin fiende, selv om de aldri hadde vært direkte i konflikt.»
Synonymer