betydningNorsk ordbok
Tilbake

Betydning

feil

SubstantivUformell
Etymologi

Fra norrønt 'fjǫlr', som betyr 'feil, feilgrep'.

Bruksnoter

Ordet er typisk i uformell tale, men brukes også i mer formelle sammenhenger. Det dekker både håndfaste feil og mer abstrakte misoppfatninger, og brukes bredt i norsk dagligtale uten dialektspesifikke variasjoner.

Feil refererer til noe som er galt, uriktig eller ikke i samsvar med det som regnes som korrekt eller forventet. Det kan omfatte alt fra små uoverensstemmelser til betydelige feil i handling eller tenkning. Ordet brukes ofte i hverdagslige situasjoner, både for konkrete handlinger som tas feil, og for mer abstrakte feil, som i logikk eller vurderinger. Feil kan også indikere en avvikelse fra normer eller regler, og oppfattes ofte negativt, men kan også ses på som en naturlig del av læringsprosessen.

  • «Han gjorde en feil på matteprøven.»

Har du en annen definisjon?

Ord betyr forskjellige ting for forskjellige folk. Legg til din.

Legg til definisjon