Betydning
fattigdom
Fra norrønt 'fattigr', avledet av 'fátr' (mangel) og 'rigr' (evne).
Ordet brukes primært i formelle sammenhenger og i samfunnsdiskurser om økonomi og sosial rettferdighet. Det kan anvendes både om individuell og kollektiv mangel på ressurser. Dialektvarianter forekommer sjeldent i formell bruk.
Fattigdom betegner en tilstand hvor individer eller grupper mangler nødvendige ressurser for å dekke grunnleggende behov som mat, klær, bolig og helsetjenester. Det er et samfunnsproblem som ofte forbindes med økonomisk og sosial marginalisering. Begrepet brukes i mange sammenhenger, både i dagligtale og i formelle rapporter innenfor samfunnsvitenskap, økonomi og politikk. Fattigdom kan variere i grad og omfang, fra midlertidig knapphet til kronisk nød, og omfatter ikke bare mangel på penger, men også begrenset tilgang til ressurser og muligheter.
- «Flere familier i området lever i fattigdom og sliter med å dekke grunnleggende behov.»