Betydning
farin
AdjektivPoetisk
Etymologi
Fra norrønt 'farinn', som kommer fra 'fara' (å fare, dra) og suffikset '-inn' (inn i, inni).
Bruksnoter
Ordet brukes hovedsakelig i poetisk eller gammeldags språk, og finnes sjelden i moderne dagligtale. Det har en noe høytidelig og stilisert klang. Ingen regionale varianter er kjent.
Ordet beskriver noe som er fjernt, borte eller langt unna i rom eller tid. Det har en eldre og poetisk bruk i norsk språk, og gir ofte en følelse av avstand eller fjernhet som ikke nødvendigvis er konkret, men kan være mer abstrakt eller følelsesmessig. Bruken av ordet er sjelden i dagligtale, men det kan fortsatt finnes i litteratur, spesielt i eldre eller poetiske tekster. Det formidler både fysisk og metaforisk avstand.
- «Han drømte om å reise til farin land der ingen hadde vært før.»
Synonymer