Betydning
fanden
Substantiv
Dialekt
Forekommer i mange norske dialekter, men bruken kan variere.
Etymologi
Ordet 'fanden' stammer fra det gammelsvenske 'fandi', som betyr djevel. Det har også etymologiske røtter i gammelsaksisk og gammelhøytysk, som refererer til en ond ånd.
Bruksnoter
Brukes ofte i uformelle sammenhenger og kan ha en litt lettsindig eller humoristisk tone. Kan også brukes som en forsterker i uttrykk.
Fanden refererer til djevelen eller en ond ånd i kristen tradisjon. Ordet brukes ofte i en svakt nedsettende eller humoristisk kontekst.
- «Han sa at han skulle selge sjelen sin til fanden for å bli rik.»
- «Det er ikke slik man oppfører seg, det er jo som om man har fått fanden i seg!»
Synonymer