Betydning
fanatisme
Ordet stammer fra fransk "fanatisme", som igjen har røtter i latin "fanaticus", som betyr entusiastisk eller inspirert av en guddom.
Ordet brukes hovedsakelig i uformell språkbruk for å beskrive overdreven og ofte problematisk begeistring. Det kan ha en negativ klang og brukes gjerne for å påpeke manglende nyanser eller ekstremitet i holdninger. Dialektvariasjoner forekommer sjeldent.
Fanatisme betegner en form for sterk og ofte ureflektert begeistring eller hengivenhet for en idé, tro, sak eller gruppe. Det kjennetegnes gjerne av en intens lojalitet som kan gå på bekostning av åpenhet for andre synspunkter eller kritikk. Innen samfunnsvitenskap og psykologi brukes begrepet for å beskrive overdreven og rigid tro som kan føre til ekskludering eller konflikt. Fanatisme kan ha både negative og positive konnotasjoner, men brukes oftest i en kritisk eller advarende kontekst. Ordet brukes i ulike sammenhenger, blant annet innen politikk, religion og sport.
- «Han ble kritisert for sin fanatisme når det gjaldt støtten til laget, noe som ofte skapte uenighet blant vennene hans.»