Betydning
fallitt
Ordet stammer fra det franske 'faillite', som betyr konkurs, og har røtter tilbake til latin 'fallere' som betyr 'å svikte' eller 'å bedra'.
Uttrykket benyttes hovedsakelig i formelle økonomiske sammenhenger, men kan også brukes metaforisk i bredere betydning. Det er et ord med et klart og alvorlig innhold, og brukes sjelden i uformell tale.
Begrepet betegner tilstanden der en person eller bedrift ikke lenger kan betale sine gjeldsforpliktelser, altså at man er konkurs. Det brukes primært innen økonomi og finans for å beskrive økonomisk ruin eller insolvens. I overført betydning kan det også beskrive situasjoner der noe har mislyktes totalt eller har falt fullstendig gjennom. Ordet signaliserer et alvorlig økonomisk eller praktisk nederlag og anvendes ofte i formelle sammenhenger innen jus, økonomi og næringsliv.
- «Etter flere år med dårlig drift gikk selskapet fallitt og måtte stenge dørene.»