Betydning
faktum
Fra latin 'factum' som betyr 'handling' eller 'det som er gjort'.
Ordet brukes hovedsakelig i formelle eller faglige tekster for å påpeke noe som er ubestridt og verifiserbart. Brukes mindre i muntlig, uformell tale. Dialektvariasjoner finnes ikke i betydningen.
Begrepet refererer til noe som er objektivt sant eller bekreftet, ofte brukt for å beskrive fakta eller virkelige forhold. Det omfatter situasjoner eller opplysninger som ikke er basert på mening eller tolkning, men på dokumentasjon eller observasjon. I norsk språkbruk opptrer ordet ofte i akademiske, juridiske og formelle sammenhenger hvor det er viktig å skille mellom subjektive oppfatninger og ubestridelige realiteter. Det kan også bety en konkret hendelse eller et forhold som faktisk foreligger.
- «Det er et faktum at sola skinner om dagen.»