Betydning
fakir
Ordet fakir kommer fra arabisk 'faqir', som betyr 'en som er fattig eller i nød'.
Ordet brukes ofte i religiøs eller kulturell sammenheng for å beskrive asketiske personer, men kan også referere til utøveres fysiske prestasjoner. Bruken er mer formell enn dagligdags, og ordet har en litt arkaisk eller litterær klang.
En fakir er en person som ofte forbindes med askese og religiøs selvdisiplin, spesielt i sørasiatiske tradisjoner. Vanligvis lever en fakir et liv preget av fattigdom og avstand fra materielle goder for å oppnå åndelig innsikt eller opplysning. Begrepet brukes også i vestlig sammenheng om personer som utfører ekstreme fysiske prøvelser, som å sitte på glødende kull eller spidde seg selv, for å vise mentalt og spirituelt mot. Ordet har en formell tone og brukes hovedsakelig i religiøse, kulturelle eller litterære sammenhenger.
- «Fakiren satt stille på de glødende kullene mens publikum så på i undring.»