Betydning
faenskap
SubstantivUformell
Etymologi
Fra norrønt 'fandaskapr', sammensatt av 'fandr' (djevel) og 'skapr' (skapning).
Bruksnoter
Ordet brukes hovedsakelig i uformelle samtaler og kan oppfattes som grovt eller vulgært. Det anbefales å unngå ordet i formelle eller høytidelige sammenhenger. Bruken varierer noe mellom dialekter, men det er mest vanlig i østnorsk.
Ordet beskriver noe som oppleves som ondskapsfullt, problematisk eller utspekulert. Det brukes ofte i dagligtale for å uttrykke frustrasjon eller irritasjon over vanskelige eller ubehagelige situasjoner. Faenskap kan referere til handlinger, ting eller forhold som skaper trøbbel eller plager, og bærer ofte en negativ ladning. Begrepet er uformelt og kan ha en grov eller vulgær klang, avhengig av sammenhengen det brukes i.
- «Det var et skikkelig faenskap å rydde opp etter festen.»