Betydning
eventyr
Fra gammelnorsk 'evintýr', sammensatt av 'ei' (lov, rett) og 'vinna' (finne).
Ordet brukes ofte i uformelle sammenhenger, særlig når man refererer til fortellinger for barn eller fantasifulle historier. I litterær kontekst kan det også beskrive en spesifikk sjanger. Dialekten påvirker sjelden bruken av ordet.
En eventyr er en fortelling som ofte inneholder fantastiske eller overnaturlige elementer, og som vekker spenning og undring hos leseren eller lytteren. Disse fortellingene kan ha røtter i folketro og mytologi, men de brukes også som underholdning og som en måte å formidle moralske eller kulturelle verdier på. Eventyr er en viktig del av norsk kulturarv og finnes i ulike former, fra muntlige fortellinger til skriftlige bøker. I tillegg brukes ordet om spennende opplevelser eller reiser som byr på uventede hendelser.
- «Barnet satt trollbundet mens bestemor fortalte et gammelt eventyr om troll og prinsesser.»