Betydning
ese
Kan komme fra gammelnorsk 'æsir', som var en gruppe høye guder i norrøn mytologi.
Ordet brukes mest i uformelle situasjoner og har en negativ betydning. Det er noe foreldet, men fortsatt forstått blant de fleste nordmenn. Dialektbruk kan variere, men hovedsakelig brukes det i standard østnorsk og trøndersk.
Ordet beskriver en person som opptrer med en overlegen eller arrogant holdning, ofte med en selvhevdende og hovmodig fremtoning. Det benyttes gjerne om noen som tror de er bedre eller viktigere enn andre, og som viser dette gjennom opptreden eller språkbruk. Betydningen har vanligvis en negativ klang, og ordet brukes ofte i uformelle sammenhenger for å kritisere noen som oppfattes som pralende eller selvopptatte. Selv om uttrykket er mest utbredt i dagligtale, kan det også finnes i litterære tekster for å beskrive karaktertrekk.
- «Han oppfører seg som en ese bare fordi han fikk en liten forfremmelse.»