Betydning
ervervsuførhet
SubstantivFormell
Etymologi
Ordet ervervsuførhet består av leddene 'erverv' som betyr 'inntektsgivende arbeid' og 'uførhet' som betyr 'mangel på evne til å utføre noe'. Det er satt sammen for å beskrive manglende evne til å utføre arbeid og oppnå inntekt.
Bruksnoter
Ordet ervervsuførhet brukes vanligvis i formelle sammenhenger, spesielt innenfor juridisk og trygdefaglig terminologi.
Ervervsuførhet refererer til en tilstand hvor en person på grunn av fysiske eller psykiske helseproblemer ikke er i stand til å utføre sitt vanlige arbeid eller skaffe seg inntektsgivende arbeid. Det er et juridisk begrep som brukes i forbindelse med vurdering av rettigheter til arbeidsuførhetstrygd eller erstatning for tapt arbeidsevne.
- «Etter en alvorlig ulykke ble han ervervsufør og måtte søke om uføretrygd.»
- «Den psykiske lidelsen førte til ervervsuførhet og hun måtte slutte i jobben.»