Betydning
envis
Fra fransk 'envis', avledet fra 'vis' (klok)
Begrepet brukes ofte i dagligtale og har vanligvis en litt negativ tone når det beskriver at noen er vanskelig å samarbeide med. Det kan også brukes i mer nøytral eller positiv forståelse av utholdenhet. Ordet er mest vanlig i uformell norsk bokmål og har ingen særskilt dialektisk tilknytning.
Envis beskriver en person som har sterk vilje og holder fast ved sine meninger eller beslutninger, ofte uten å la seg påvirke av andres argumenter eller råd. Denne egenskapen kan være positiv, som ved utholdenhet og målrettethet, men også negativ, når det fører til motstand mot samarbeid eller fleksibilitet. Ordet brukes først og fremst om menneskelig oppførsel, særlig knyttet til stahet og standhaftighet. Envishet kan forekomme i både dagligtale og mer uformelle sammenhenger, der det har en tydelig psykologisk eller sosial betydning.
- «Til tross for all overtalelse, forble hun like envis og nektet å endre mening.»