Betydning
enslig
Ordet brukes mest i formelle eller nøytrale sammenhenger og skiller seg noe fra 'ensom' som har en mer emosjonell eller negativ konnotasjon. 'Enslig' har gjerne en mer praktisk eller statistisk betydning. Begrepet brukes bredt i norsk bokmål og finnes i ulike sammenhenger uten dialektspesifikke variasjoner.
Ordet beskriver en person som står alene eller som ikke har en fast partner eller familie. Det kan også brukes om noen som er uten selskap eller støtte i en gitt situasjon. Begrepet har ofte en nøytral eller noe formell tone, og brukes mye i både dagligtale og offentlige sammenhenger, som i sosiologi eller sosialt arbeid. Det er også vanlig i beskrivelser av familieforhold og demografi, for eksempel enslige forsørgere eller enslige husholdninger. 'Enslig' kan også ha en noe mer konkret betydning i juridiske eller offentlige dokumenter, der status som enslig kan ha betydning for rettigheter eller tjenester.
- «Hun er enslig og bor alene i en liten leilighet i sentrum.»