Betydning
enkemann
Ordet kommer fra gammelnorsk 'enkemannr', sammensatt av 'enki' (en) og 'mannr' (mann).
Ordet brukes typisk om menn som har mistet sin ektefelle, mens kvinner i samme situasjon kalles enker. Det har et formelt preg og benyttes gjerne i juridiske, sosiale eller dokumentariske sammenhenger. I dagligtale kan ordet oppfattes som noe gammeldags.
En enkemann er en mann som har mistet sin ektefelle ved død og ikke har giftet seg på nytt. Begrepet beskriver en sivilstatus knyttet til tap av en livspartner, og brukes hovedsakelig i formelle og nøytrale sammenhenger. Ordet innebærer ikke nødvendigvis at mannen er alene, men at han juridisk og sosialt regnes som en uten ektefelle. Det finnes kulturelle og sosiale nyanser knyttet til rollen som enkemann, blant annet i forbindelse med arv, sosiale forventninger og eventuell aldersgruppe.
- «Etter at kona døde, ble han en enkemann.»