Betydning
eng
Fra norrønt 'eng', med rot i gammelnordiske språk; beslektet med ord knyttet til beite og jordbruk.
Ordet brukes helst i landbrukssammenheng og kan også forekomme i natursammenheng. Det er et vanlig og klassisk norsk ord uten spesielle dialektale variasjoner. Registeret er uformelt til nøytralt.
En eng er et natur- eller beiteområde hvor det vokser gress og ulike blomster, ofte brukt til beiting eller høsting av høy. Den skiller seg fra åker ved at en eng vanligvis ikke pløyes eller sås på nytt hvert år, men høstes flere ganger i løpet av sesongen. Enger har en viktig rolle i jordbruket som fôrgrunnlag og inngår også i naturlandskapet, der de ofte har rik biologisk mangfold. Begrepet brukes ofte i landbruks- og økologiske sammenhenger. Eng er et substantiv med uformell register, som både brukes om dyrket mark og naturlige gressletter. Det kan også ha kulturelle og estetiske konnotasjoner knyttet til tradisjonelt jordbruk og norsk natur.
- «Bøndene slår høy på enga tidlig om sommeren for å fôre dyrene gjennom vinteren.»