Betydning
enevelde
Fra dansk 'enevælde', sammensatt av 'ene' (alene) og 'vælde' (makt), som refererer til at makten utøves av én person.
Ordet er vanlig i akademisk, historisk og politisk diskurs når man omtaler styringsformer med konsentrert makt. Det brukes sjelden i dagligtale og kan oppfattes som formelt eller teknisk.
Enevelde er en politisk styreform hvor all makt er samlet hos én enkelt person, ofte en monark, uten reell innflytelse fra folkelige organer eller institusjoner. Dette innebærer at lederen har absolutt myndighet over statens anliggender, uten begrensninger fra lover eller forsamlinger. Eneveldets historie er særlig knyttet til europeiske monarkier i perioden fra 1500- til 1700-tallet, der konger eller keisere styrte uten parlamentarisk kontroll. Begrepet brukes ofte i historiske og politiske sammenhenger for å beskrive autokratiske regimer preget av konsentrert makt og manglende demokratiske prosesser.
- «Kongen styrte landet med eneveldig makt gjennom hele 1600-tallet uten innblanding fra andre maktorganer.»