betydningNorsk ordbok
Tilbake

Betydning

enekontroll

SubstantivFormell
Bruksnoter

Ordet brukes i formelle sammenhenger og er mest vanlig i faglige eller juridiske tekster som omhandler maktforhold og eierskap. Det er en sammensetning som ikke forekommer ofte i dagligtale, men forstås godt blant norskbrukere med kunnskap om økonomi eller politikk.

Enekontroll betegner fullstendig eller enerådende kontroll over et område, en virksomhet eller en situasjon uten deling eller innblanding fra andre parter. Begrepet brukes ofte i økonomi og politikk for å beskrive en situasjon der én aktør har eksklusiv makt eller innflytelse, som for eksempel i et monopol. Det kan også ha en bredere betydning i dagligtale, der det indikerer at en person eller gruppe alene styrer noe uten motstand eller konkurranse. Bruken av ordet er formell, og det benyttes gjerne i analyser eller diskusjoner relatert til maktforhold, eierskap og autoritet. Nyansen ligger i vektleggingen av eneansvaret eller eneråderetten, ofte med en implikasjon om fravær av samarbeid eller deling.

  • «Selskapet oppnådde enekontroll over markedet etter å ha kjøpt opp alle konkurrentene.»

Har du en annen definisjon?

Ord betyr forskjellige ting for forskjellige folk. Legg til din.

Legg til definisjon