Betydning
enebarn
SubstantivUformell
Etymologi
Ordet kommer fra 'ene' som betyr 'alene' eller 'eneste', og 'barn', som betyr et menneske i tidlig alder.
Bruksnoter
Ordet brukes hovedsakelig i uformell og nøytral samtale for å beskrive familiebakgrunn. Det er vanlig i de fleste dialekter og regnes som et standard substantiv i norsk, uten spesielle dialektale variasjoner.
Begrepet beskriver en person som er det eneste barnet i familien, uten søsken. Det innebærer at foreldrene bare har ett barn, og dette kan ha betydning for barnets oppvekst og sosiale dynamikk. Ordet brukes ofte i hverdagslig norsk og gjelder både i formelle og uformelle samtaler. Enebarn blir noen ganger oppfattet som særlig skjermet eller bortskjemt, men dette varierer mellom individer og familier.
- «Som enebarn hadde hun alltid foreldrenes fulle oppmerksomhet og støtte.»
Synonymer