Betydning
eksistens
SubstantivUformell
Etymologi
Avledet fra latin 'existentia' som betyr 'det å være til eller eksistere'.
Bruksnoter
Ordet brukes mest i formelle eller akademiske sammenhenger, særlig innen filosofi og humaniora. I uformell tale kan det virke noe høytidelig eller filosofisk. Det er et substantiv på bokmål, uten dialektspesifikke varianter.
Begrepet beskriver det å være til, å eksistere eller ha en tilværelse. Det brukes ofte i filosofi for å diskutere menneskers, objekters eller ideers faktiske tilstedeværelse i tid og rom. Ordet dekker både konkret liv og mer abstrakte former for tilværelse, som for eksempel eksistensens natur eller mening. I dagligtale kan det også referere til en persons livssituasjon eller livsopplevelse.
- «Menneskets eksistens har vært et sentralt tema i filosofien i århundrer.»