Betydning
eid
Fra norrønt 'eið', som betyr inngjerdet landområde.
Ordet brukes ofte i geografiske navn og landbruksrelaterte sammenhenger. Det hadde tidligere større utbredelse i talespråk, men er nå mest vanlig i skrift og faglige kontekster. Registeret er noe formelt eller nøytralt, og ordet har liten eller ingen dialektspesifisitet.
Betegner et inngjerdet eller avgrenset landområde som ofte brukes til beite eller jordbruk. En eid kan være naturlig avgrenset av terreng eller menneskeskapte gjerder. Begrepet forbindes gjerne med landbruksområder og tradisjonell bruk av jord. Ordet er mest brukt i geografiske sammenhenger og i beskrivelser av gårdsbruk. I dagligtale har 'eid' et noe formelt preg og forekommer hyppigst i skriftlige eller lokale navnesammenhenger. Det beskriver et område der land kan utnyttes til dyrking av planter eller beite for husdyr, og det bærer ofte med seg en assosiasjon til tradisjonell bruk av land.
- «Gården ligger på en stor eid som har vært i familien i generasjoner.»