Betydning
egenart
Ordet 'egenart' har opphav fra norrønt 'eiginn' som betyr 'egen' og 'art' som betyr 'egenskap'. Det har røtter tilbake til gammelnorsk og er en sammensetning av to norrøne ord.
Ordet benyttes hovedsakelig i formelle eller litterære sammenhenger, men kan også forekomme i dagligtale hvor man ønsker å fremheve noe særpreget. Det er et nøytralt til positivt ladet ord og forekommer sjeldnere i dialektal form.
Begrepet betegner de særegne egenskapene eller trekkene som gjør noe unikt eller skiller det fra andre. Det kan referere til både konkrete objekter, individer eller fenomener, samt abstrakte kvaliteter innen kunst, kultur eller personlighet. Bruken favner vidt, fra dagligtale til mer formelle sammenhenger hvor man ønsker å fremheve det karakteristiske eller urokkelige ved noe. Ordet signaliserer ofte en positiv verdi knyttet til originalitet eller autentisitet.
- «Kunstnerens uttrykk hadde en tydelig egenart som skilte henne fra andre i bransjen.»