Betydning
edel
Fra gammelhøytysk 'edili' og middelalderlatin 'edelis', begge med betydningen 'av høy verdi'.
Ordet er mest vanlig i formell eller litterær sammenheng, og brukes ofte for å beskrive moralske eller estetiske kvaliteter. Det har sjelden en hverdagsspråklig bruk, og kan oppfattes som høytidelig.
Ordet betegner noe som har høy verdi, både i materiell og moralsk forstand. Det brukes ofte om personer eller egenskaper som oppleves som nobel, hederlig eller verdig, og kan også beskrive noe som har en fin og opphøyet karakter. I dagligtale benyttes det gjerne i mer formelle eller litterære sammenhenger for å fremheve kvalitet eller gode egenskaper. Edel kan også vise til aristokratisk eller hederlig opprinnelse, og uttrykker en verdi som er sett på som overlegen eller spesiell.
- «Hun bar på seg en edel holdning som imponerte alle rundt henne.»