Betydning
dyktig
AdjektivUformell
Etymologi
Fra norrønt 'dugr', som betyr 'dyktig, god'.
Bruksnoter
Ordet brukes både i uformell og formell sammenheng, men karakteriseres oftest som et positivt kvalitetsord i dagligtale. Det finnes små nyanseforskjeller i bruken av 'dyktig' i ulike dialekter, men det er generelt bredt forstått og brukt i norsk bokmål.
Ordet beskriver en person som har evnen til å utføre en oppgave på en god og effektiv måte. Det anvendes ofte for å uttrykke ferdighet, kunnskap og kvalitet innenfor ulike aktiviteter og yrker. Betydningen kan dekke både praktiske og teoretiske ferdigheter, og antyder gjerne en viss grad av erfaring eller ekspertise. Bruken favner bredt, fra sport og kunst til håndverk og akademiske prestasjoner.
- «Han er dyktig til å løse komplekse problemer på jobben.»