Betydning
dunkjevle
Ordet 'dunkjevle' har sin opprinnelse i dialekter fra Hedmark og Oppland, sannsynligvis som en sammensetning av 'dunk' (lyden av dunking) og 'jevle', som betyr å røre eller blande.
Ordet dunkjevle er mest brukt i visse dialekter i Innlandet, og forekommer sjeldent i dagligtale utenfor tradisjonelle kokkemiljøer. Det regnes som noe uformelt og kan oppfattes som gammeldags eller regionalt.
En dunkjevle er et tradisjonelt kjøkkenredskap, som typisk består av en stor treskje. Den brukes hovedsakelig til omrøring i store gryter eller kar, spesielt i matlagingssammenheng der det kreves kraftig og effektiv blanding. Redskapet er vanlig i norske landbruksmiljøer og i sammenhenger hvor store mengder mat tilberedes, som ved produksjon av tradisjonell norsk husmannskost. Bruken av dunkjevle knyttes ofte til større husholdninger eller smaker fra eldre mattradisjoner, og det er et ord som reflekterer lokal kulturarv og håndverk. Skjeens størrelse og soliditet gjør den godt egnet til å røre i tøffe og tykke retter.
- «Hun tok frem dunkjevla for å røre i gryta full av tykk lapskaus som skulle koke i flere timer.»