Betydning
dobbeltbekkasin
Ordet kommer fra gammelnorsk 'bekkr' som betyr bekk og 'snipa' som betyr snipe.
Ordet brukes hovedsakelig i ornitologisk sammenheng og naturfaglige tekster. Det er et faguttrykk som sjelden inngår i dagligtale utenfor fugleinteresserte kretser. Dobbeltbekkasin har samme betydning i både bokmål og nynorsk uten vesentlige dialektvarianter.
Dobbeltbekkasin er en fugleart i snipefamilien (Scolopacidae), kjent for sin karakteristiske doble lyd som høres under flyvningen. Denne arten finnes hovedsakelig i våtmarksområder og myrer, hvor den beveger seg skjult i vegetasjonen. Dens dobbelte, brusende rop har gitt den navnet og er et viktig identifikasjonskjennetegn for fugleinteresserte og ornitologer. Fuglen har en relativt stor utbredelse i Norge, og observeres ofte ved fugletrekk i vår og høst. Dobbeltbekkasin skiller seg fra andre bekkasiner ved sin karakteristiske lyd og noe større kroppsstørrelse.
- «Jeg hørte dobbeltbekkasinen kalle i skumringen mens jeg vandret gjennom myra.»