Betydning
distingvert
AdjektivFormell
Etymologi
Fra fransk 'distingué', som betyr 'fremhevet' eller 'utmerket'.
Bruksnoter
Ordet brukes oftest i formelle eller høytidelige sammenhenger for å beskrive personer og deres væremåte. Det er ikke vanlig i dagligtale, og assosieres gjerne med en eldre eller mer konservativ språkbruk.
Ordet beskriver en person som utmerker seg ved en særegen verdighet, høflighet og dannelse. Det brukes ofte for å karakterisere noen som opptrer med stil, god oppførsel og en viss sosial eleganse. Termen har et formelt preg og assosieres gjerne med sosiale sammenhenger der man ønsker å uttrykke respekt og anerkjennelse for noens fremtreden. Bruken av 'distingvert' antyder både intellektuell og moralsk integritet, samt en viss raffinement i væremåte.
- «Han ble ansett som en distingvert gjest på selskapet.»