Betydning
dativ
Fra latin 'dativus', som betyr 'til å gi'.
I moderne norsk er dativ først og fremst bevart i enkelte faste uttrykk og i preposisjonsuttrykk. Bruken er sjelden i dagligtale og regnes som formell eller arkaisk. Dialektalt kan dativ forekomme oftere, særlig i østnorske dialekter.
Dativ er en grammatisk kasus som ofte brukes for å markere det indirekte objektet i en setning, altså mottakeren av en handling. I norsk er bruk av dativ ikke lenger levende i de fleste dialekter, men forekommer fortsatt i visse faste uttrykk og i arkaiske eller formelle sammenhenger. Denne kasusformen viser til hvem eller hva en handling er rettet mot, ofte etter preposisjoner som "til" eller "for". I andre språk som tysk og latin er dativ mye mer utbredt og systematisk brukt i grammatisk struktur.
- «Jeg ga blomstene til henne.»