Betydning
dansk norsk
Navnet viser til språkformen som kombinerer dansk og norsk, og uttrykker unionstidens språklige situasjon.
Begrepet brukes hovedsakelig i historisk og språkhistorisk sammenheng for å beskrive skriftformen som var i bruk før utviklingen av moderne norsk skriftspråk. Det assosieres ofte med en formell register i administrative og litterære tekster fra unionstiden.
Dansk-norsk refererer til det språklige systemet som var i bruk i Norge under den dansk-norske unionstiden fra 1380 til 1814. Det var en variant av dansk som ble tilpasset norske forhold, særlig brukt i skrift og administrasjon. Denne språklige formen ligger til grunn for det moderne bokmålet i Norge. Dansk-norsk var preget av en blanding av dansk skriftspråk og norske talemålsformer, og fungerte som et offisielt skriftspråk i Norge frem til begynnelsen av 1900-tallet.
- «I eldre dokumenter fra 1700-tallet finner man mange tekster skrevet på dansk-norsk.»