Betydning
crashe
Ordet 'krasje' kommer fra tysk 'krachen', som betyr å lage en høy lyd eller støy. Det kom inn i norsk på 1900-tallet.
Ordet brukes ofte i uformelle samtaler og media, spesielt når man snakker om trafikkulykker eller tekniske feil. Det er et låneord med noe uformelt preg og forekommer primært i dagligtale og populærkultur. I mer formelle sammenhenger brukes gjerne ord som 'kollidere' eller 'sammenstøte'.
Å krasje betyr å støte sammen med stor kraft, ofte ufrivillig og plutselig. Begrepet brukes gjerne om ulykker med kjøretøy, der et sammenstøt fører til skade eller ødeleggelse. I tillegg anvendes 'krasje' om teknologiske feil, som for eksempel når en datamaskin eller programvare slutter å fungere eller stopper opp brått. Uttrykket kan også brukes mer generelt om en uventet kollaps eller sammenbrudd av noe, både fysisk og abstrakt.
- «Bilen krasjet inn i autovernet på motorveien.»