Betydning
casanova
SubstantivUformell
Etymologi
Ordet stammer fra navnet på den italienske eventyreren Giacomo Casanova, kjent for sine mange kjærlighetsforhold.
Bruksnoter
Ordet brukes hovedsakelig i uformelle sammenhenger og har en lett humoristisk eller kritisk tone. Det kan oppfattes som litt gammeldags, men er fortsatt forståelig i moderne norsk.
En casanova er en mann som er kjent for å være en sjarmør og kvinnebedårer, ofte brukt om en person som flørter mye og har mange kjærlighetsforhold. Ordet har en noe humoristisk og uformell tone, og kan også bære en antydning av negativt eller overfladisk kjønnsrelatert atferd. Begrepet brukes mest i dagligtale for å beskrive en playboy eller en som er svært aktiv i romantiske sammenhenger uten nødvendigvis å være seriøs.
- «Han har alltid vært en ekte casanova og får lett damer på kroken.»