Betydning
bukt
Ordet 'bukt' stammer fra norrønt 'búktr', som betyr 'innsnøring' eller 'krumming'.
Ordet 'bukt' brukes mest i uformell eller beskrivende språkbruk knyttet til geografi og sjøfart. Det er vanlig i hele Norge, uten spesifikke dialektforskjeller. Det skiller seg fra større fjorder og mer åpne bukter ved å betegne mindre, mer intime innbuktninger.
En bukt er en naturlig eller menneskeskapt innbuktning i en større vannflate, som for eksempel en sjø eller et vassdrag. Den er ofte mindre enn en bukt og har gjerne et mer beskyttet farvann, som gjør den egnet for ankring og oppankring av skip. Bukter forekommer ofte langs kystlinjer, innsjøer og i fjorder, og kan variere i størrelse og form. Begrepet brukes primært i geografiske og nautiske sammenhenger, og beskriver en form for naturlig havn eller vik.
- «Skipet ankret opp i en stille bukt for å unngå den sterke vinden ute på åpent hav.»
Synonymer