Betydning
brokke
VerbUformell
Etymologi
Fra norrønt 'brækja', som betyr 'å knekke, bryte'.
Bruksnoter
Ordet anvendes oftest i uformelle samtaler og kan gi et inntrykk av en litt sutrete eller småkverulantisk holdning. Det er vanlig i norsk talespråk, særlig i Sør-Norge, og har en litt nedsettende tone. Dialektbruk kan variere, men det er generelt lett kjent.
Verbet beskriver handlingen å uttrykke misnøye eller irritasjon, ofte over småting eller bagateller. Det innebærer gjerne en mild form for klaging som ikke nødvendigvis er alvorlig eller truende, men mer en vedvarende eller gjentagende misnøye. Bruken er vanlig i dagligtale, spesielt blant folk som uttrykker sine frustrasjoner på en uhøytidelig måte. Ordet favner både verbale klager og små protester i hverdagslige situasjoner.
- «Han brokker seg stadig over småting.»